Så var hun litt grei alikevel
Da Mari Synnøve kom til verden, så hadde storesøsteren Leah Victoria venta lenge. Så fryktelig lenge. Og det var både rart og spennende. Hun ønsket seg helst en lillesøster, men skulle det likevel være en lillebror, så fikk det vel gå ann det å mente hun. For lillesøster kom vel neste gang.
Jeg husker at jeg hadde hjertebank og var både spent og nervøs da Marius og jeg venta på Leah på sykehuset da Mari var født. Hjertet bruste av mammalykke. Leah fikk se sin lillesøster for første gang, da hun var 4 timer gammel. Første møte gikk rolig for seg, selv om jeg merket tendensen hennes til å trasse litt og plutselig bli litt baby selv. Spesielt da farmoren tok lillesøsteren i armene sine så de kunne se nærmere på henne. Hun var nok veldig stolt, men samtidig litt usikker på hvordan hun skulle reagere. Helt ærlig så husker jeg ikke så mye, jeg var mer sliten etter fødsel enn det jeg kjente.
De første ukene hjemme, ble Leah mer trassig. Ville ikke legge seg om kvelden, trasset om dagen. Alt var galt. Og hun syntes Mari var kjedelig, og enda mer kjedelig var det fordi hun ikke kunne løfte og leke md henne slik hun ville. Det ble mye "Nei nei, vær forsiktig. ikke sånn.."
Jeg la meg hver kveld med så dårlig samvittighet.
Jeg strakk ikke til, var jeg en så dårlig mamma..?
Hva hadde jeg gjort?
Jeg var sliten selv, hadde alvorlig brystbetennelse og slet med amminga, så det meste av mitt fokus var på Mari.. Og det angrer jeg så på i dag. Jeg føler jeg svikta min elste datter. Jeg ville jo vise Leah at jeg elsket henne like mye som lillesøsteren. Men hva kunne jeg forlange av en fireåring i en slik situasjon? Det var nok en litt "upassende" tid å bli storesøster i. Og jeg skjønner nå at hun må hatt mye tanker og meninger da slsteren kom til verden. Ukene gikk videre, og med tiden ble ting bedre. Jeg ble bedre, og fikk den energien tilbake om jeg hadde tapt tidligere. Jeg kunne være mamma for fullt igjen. Og bearbeide dårlig samvittighet.. Vi prioriterte mer Leah - tid, der hun kunne ha enten mamma'n sin eller begge oss foreldre helt alene.
Dvs, bytur, eller bowling, kino. I januar, da Mari var ca 2 mnd, overnattet hun hos sin farmor, og Leah ble med oss på Disney On Ice i Oslo.
Det var veldig stas.
Mari ble større, mer våken, smilte, lo og viste mer av sin personlighet. Leah ble mer og mer opptatt av søsteren sin. Hun syntes det var så stas når Mari var med å hentet henne i barnehagen, når hun lo av henne og når hun fikk ha Mari i senga si så pappa kunne lese go'natt histore for dem begge to.
Mari begynte å krabbe, og da ble det mer gøy. De lå ofte under stuebordet sammen, satt i lekegrinda og spiste kjeks, og lå på sofaputer foran tv. Leah hjalp til med å holde styr på sutten, gulpinga, bleieskift (kun tissebleier visst) og hun fikk trille litt på vogna.
Så fikk Mari sine første tenner, noe Leah syntes var så fasinerende. Hun måtte hjelpe til ved å lære Mari å pusse tenner sammen med henne før leggetid. Kjempegøy er det når Mari krabber inn på rommet hennes, og roter etter noe spennende i lekekassene. Da leker de med barbier, spiller på pianoet, bygger duplo eller leser barnebøker. Det er så herlig å høre latteren deres fra barnerommet, når jeg f.eks rydder i gangen, bretter klær eller vasker i nærheten. Mari må ikke putte små leker i munn og det vet Leah godt. Hun passer på.
Mari har jo nå begynt i gå, og Leah holder henne i hånden så Mari ikke faller. Hun prøver fortsatt løfte litt på henne, noe som ikke er lov fordi mari er nokså tung! (10.5 kg) Mari babler, er aktiv, og viser tydelig at hun er veldig glad i storesøsteren sin. Hun hyler av glede om morgenen ved synet av storesøsteren. De leker så gdt sammen, og Leah er så flink til å vise omsorg for sin søster. Noen ganger litt for mye. Mari blir fort sint og oppgitt når storesøster skal susse og holde så masse på henne. Leah kan også være litt hardhendt under lek, fordi hun blir så ivrig med lillesøstera si.
Mari var jo ganske grei likevel..
-" Mamma, jeg kommer til å Elske Mari"
- Leah
Jeg kunne aldri sett for meg hvordan ting kunne bli som nå. Da jeg gikk med denne bylten i magen, med tusen tanker og bekymringer for fremtiden.
Ville jeg klare det? Ville jeg rett å slett klare å dele kjærligheten jeg følte likt på disse to skapningene? Jeg har jo hørt ordtaket mange en gang:
"En er som ingen, to er som ti! (..og den tredje sklir med)"
Vel, det skal jeg ikke uttale meg noe mer omm for øyeblikket. For når barn er lagt, oppvaska tyter, jeg banner lavt fordi jeg nok en gang snubler i leker på gulvet. Sånn får det bare være. Å rydde i leker før barna er lagt, er som å måke innkjørselen før det har slutta å snø spør'u meg.
Favorittprogrammet mitt er glemt, jeg kunne trengt en dusj, men senga roper meg inn. Jeg må tenke over ukas middagsplan, og koke vann til morgendagen. Jeg krysser fingra for en rolig natt og barn som sover. Jeg kommer uansett til å sjekke dem i løpet av natten, kun fordi mammahjertet beordrer meg til det. Det føles som jeg har tusen ting jeg må gjøre dagen derpå ( som for øyeblikket er glemt der og da) Faren er sikkert på jobb, og jeg lurte på om jeg hørte en unge grynte. Jaja.. burde jeg legge meg nå?
Likevel. Så er jeg lykkelig. Jeg angrer kanskje en liten milimeter en sjelden gang, hvis hver unge skulle grine ustoppelig midt på natta, feberanfall som skremmer vannet av oss, trassete storesøster og lillesøster om nok en gang faller å slår seg i panna på det hersens stuebordet. Og at jeg der og da er upassende trøtt og sliten etter en våkennatt. Vel, de er barna mine, og det viktigste jeg har.
Uansett så er visst dette normalt.. Lykkelige og freske unger vist. Helsesøster skryter jo så av disse små dramaqueens av noen trollunger, så mammaen deres kan jo ikke være helt ute på bærtur likevel.
Jeg bare håper og ber om at de vet at mammaen og pappaen elsker dem, selv om det daglige ordene ofte er: "NEI, Virker ørene dine, vær snill, ikke spise buser,, nå ER det leggetid, er Det alt du skal spise og IKKE rør" etc..
Dere er ubeskrivelig nok det mest verdifulle vi har.
Vi elsker dere så høyt, og vi gjør bare så godt vi kan som mamma og pappa.
Det varmer oss så i hjertet å se dere er så glade i hverandre..
